Sosiale medier har vært med i mange år. Men det var de siste 15 årene som bruket tok av. I dag brukes sosiale medier av over 4,5 milliarder mennesker over hele verden. Men når kom sosiale medier?
Vi ser på historien om sosiale medier. Disse plattformene har utviklet seg fra enkle kommunikasjonsverktøy til samfunnsmessige fenomener. Berit Skog fra NTNU sier at sosiale medier har endret hvordan vi kommuniserer. De har også skapt nye muligheter for fellesskap og nettverksbygging.
Den digitale tidsalderen startet med internettets komme i slutten av det 20. århundre. Fra tidlig på 2000-tallet har sosiale medier fått en stor innflytelse. Plattformer som MySpace, Facebook, Twitter, og Instagram har endret hvordan vi kommuniserer digitalt.
Historien om sosiale medier
Opprinnelsen til sosiale medier er fra 1970-tallet. Da startet tidlige digitale plattformer. Disse har utviklet seg fra beskjedne begynnelser til en stor popularitet fra 2008.
Folk bruker sosiale medier i gjennomsnitt to timer hver dag. Plattformer som Facebook og YouTube er svært populære.
Tiden brukt på sosiale medier har økt med 45 minutter hver dag siden 2012. I dag bruker den globale gjennomsnittspersonen 5 år og 4 måneder på plattformer som Facebook, YouTube, Instagram og Snapchat.
Men, data viser at sosiale medier kan være negative. Folkehelseinstituttet har funnet en sammenheng mellom negative opplevelser og økte symptomer på angst og depresjon blant ungdommer. Dette viser viktigheten av å forstå sosiale mediers påvirkning på samfunnet.
Med tanke på sosiale mediers fremvekst og påvirkning på kommunikasjon, er det viktig å skape en helsefremmende miljø. Vi må tackle problemer som sosial ekskludering og negative tilbakemeldinger. Sosiale medier er viktige for både privatliv og markedsføring, spesielt med to tredjedeler av Norges befolkning som bruker dem hver dag.
Utviklingen av sosiale medier gjennom tidene
Sosiale medier har utviklet seg mye fra starten. Fra tidlige forsøk på digital kommunikasjon til dagens plattformer, har de blitt en del av hverdagen. Facebook og andre nettverk har gjort dette mulig.
De første plattformene
De første sosiale nettverkene startet på 1960-tallet. ARPANET, en forløper for internett, ble brukt for å dele informasjon. Dette var starten på hvordan sosiale medier ville forandre kommunikasjon.
På 90-tallet kom plattformer som SixDegrees.com. Denne tillot brukere å opprette profiler og legge til venner.
Facebooks inntog og dominans
I 2004 lanserte Mark Zuckerberg Facebook. Denne plattformen ble raskt globalt populær. Facebooks enkle brukergrensesnitt og muligheten for å knytte folk sammen gjorde den til en viktig del av sosiale medier.
Fremveksten av andre store sosiale nettverk
Efter Facebook kom flere plattformer som Twitter, Instagram, Snapchat, og LinkedIn. Hver hadde sine unike funksjoner. Snapchat fokuserte på umiddelbar bildedeling, mens LinkedIn ble brukt for profesjonelle nettverk.
Dette har utvidet mulighetene for kommunikasjon og informasjonsdeling. Sosiale medier har endret hvordan vi ser på verden og kommuniserer med hverandre.
Når kom sosiale medier?
Sosiale medier har vokst mye siden SixDegrees.com startet i 1997. Denne plattformen fikk 3,5 millioner brukere i 1999. Det var starten på sosiale mediers tidslinje.
I 2002 kom Friendster, som ble raskt populær. MySpace startet i 2003 og fikk over 25 millioner brukere. LinkedIn startet samme år og ble kjøpt av Microsoft for 250 milliarder NOK i 2016.
I Norge var VGs Nettby og Dagbladets Blink de første sosiale nettverkene. Men Facebook ble raskt populært etter det ble tilgjengelig på norsk i 2007. Dette var starten på sosiale mediers vekst i Norge, ifølge når kom sosiale medier.
I 2012 brukte 63 % av den norske befolkningen sosiale medier. Twitter startet i 2006 og YouTube i 2005. Begge ble raskt populære.
Facebooks nyhetsstrøm-funksjon i 2006 førte til både protester og økt bruk. Forskning viser at sosiale medier ikke skaper filterbobler. I Norge brukes de til å holde kontakten mellom folk.
Sosiale mediers påvirkning på samfunnet
Sosiale medier har endret samfunnet mye. De har gjort det lettere for folk å kommunisere. Dette har ført til mer mangfold i samtalen.
Kommunikasjonsendringer
Teknologien har endret hvordan vi snakker sammen. «Small world-effekten» viser hvordan vi alle er koblet sammen. Det gjør det mulig å påvirke andre mer enn før.
Tradisjonelle medier er fremdeles viktige, men sosiale medier blir mer og mer viktig. De spiller en stor rolle i politisk kommunikasjon.
Virksomhetsstrategier
Virksomheter må nå forstå sosiale medier for å lykkes. De synlige i digitale nettverk er nye eliter. Dette krever at bedrifter blir mer åpen og engasjert online.
Algoritmer bestemmer hva vi ser på nettet. Dette påvirker politisk reklame og nyhetssynlighet.
Sosiale skiller og digital dannelse
Sosiale medier har skapt nye skiller. For eksempel er det en hierarkisk struktur på internett i Norge. Aftenposten.no og Nrk.no er topp, etterfulgt av politiske partier og sosiale medier som Facebook.
Sosiale medier kan både styrke og bryte ned disse skillene. De gir flere mennesker en stemme. Men de kan også skape ekkokamre og polarisering.
Konklusjon
Sosiale medier har en stor påvirkning på hvordan vi kommuniserer og interagerer. De har også en stor rolle i hvordan vi ser på oss selv. Fra tidlig Internett til dagens nettverk, har de møtt menneskelige behov som informasjon og underholdning.
Men sosiale medier har også sine risikofaktorer. Det er bekymringer om at de kan føre til overflatisk samhandling og at personvern blir utsatt. Forskningen viser likevel at nettverkene våre bygger sosial kapital og fremmer meningsfulle forbindelser.
Det er også viktig å merke seg at 77 prosent av barn og unge i Norge bruker internett hver dag. Dette viser hvor viktig sosiale medier er i dagens samfunn.
For fremtiden ser det ut til at sosiale medier vil gi mer privatliv og kontroll til brukerne, særlig for unge voksne. Når vi ser på sosiale medier, er det viktig å huske at de kan føre til både isolasjon og støtte. Forskningen viser at sterk sosial støtte er viktig for vår helse, og sosiale medier kan hjelpe med dette.
