Sosiale medier er viktig for Generasjon Z. Plattformer som Facebook, Instagram, og Snapchat er sentrale i deres digitale liv. Lanseringen av Instagram og iPhone 4 rundt 2010/2011 markerte en økning i bruk av sosiale medier. Men hvordan påvirker dette vår psykiske helse?
I perioden 2010-2022 har psykisk uhelse økt blant unge, særlig jenter. Dette vises i HUNT-studien. Mer enn 50% av norske studenter i SHOT-studien fra 2024 føler seg avhengige av sosiale medier. Forskningen viser at det er komplekse forbindelser mellom digitale verktøy og vår mental helse.
Online psykisk helse informasjonpeker mot disse sammenhengene.
Sosiale mediers rolle i ungdommens hverdag
Sosiale medier er viktig for ungdommer. En undersøkelse fra 2021 viste at 75% bruker mobilen i over tre timer daglig. Det er viktig å se hvordan de påvirker psyken, både positivt og negativt.
94 prosent av ungdommer i alderen 9-16 år har mobil. For høy skjermtid kan skade psykisk helse, særlig hos jenter. De rapporterer ofte angst, depresjon og kroppspress.
Populære plattformer blant norske ungdommer
I Norge elsker ungdommer å bruke YouTube, Snapchat, TikTok og Instagram. Disse plattformene lar dem dele livet deres og uttrykke seg. Men hvordan de brukes, kan påvirke psyken på forskjellige måter.
TikTok kan være kreativ, men kan også føre til selvkritikk og kroppspress, særlig for unge jenter.
Les mer om sammenhengen mellomskjermbruk og psykisk helse her
Interaktivitet og brukergenerert innhold
Interaktivitet og eget innhold er viktig for sosiale medier. Mange ungdommer bruker internett mye; 77 prosent av norske barn og unge. Dette gir mulighet for sosial samhandling, men kan også føre til stress og angst.
Det er viktig å se på både positive og negative sider av sosiale mediers påvirkning. Mer forskning er nødvendig for å forstå hvordan de påvirker ungdommens mentale helse.
Påvirkninger av sosiale medier på psyken
Sosiale medier er nå en del av ungdommens hverdag. Bruken kan påvirke deres mentale helse på mange måter. Det kan være både positive og negative effekter.
Negative opplevelser og deres konsekvenser
En studie fra Folkehelseinstituttet viser at negative opplevelser på sosiale medier kan øke angst og depresjon. Ungdommer med lavere sosioøkonomisk status rapporterer oftere disse negative opplevelser. Dette kan gjøre sosial ulikhet i psykisk helse verre. Les mer om disse funnene her.
Forskning viser at psykisk helse har blitt dårligere blant barn og unge siden 2012. Dette skyldes mer bruk av sosiale medier og smarttelefoner. Det er ikke teknologien som er problemet, men hvordan den brukes.
Positive effekter av sosiale medier
Men det er også positive sider ved sosiale medier. En studie fra NTNU viser at økt bruk ikke øker angst og depresjon. I stedet føler 80% av ungdommene seg nærmere vennene sine på nettet.
Støtte og fellesskap er viktig. Mange ungdommer finner trøst og aksept online. Dette kan være godt for deres mentale helse. Vi må finne måter å bruke sosiale medier på som støtter ungdommens psyke, uten å beskytte dem mot negative opplevelser.
Aktiv kontra passiv bruk av sosiale medier
Sosiale medier brukes på to måter: aktivt og passivt. Aktiv bruk innebærer å delta aktivt, som å dele innhold eller kommentere. Passiv bruk er å lese gjennom feeds uten å interagere. Dette skiller seg ut når vi ser på hvordan sosiale medier påvirker vår mental helse.
Definisjoner og eksempler
Aktiv bruk innebærer å dele innlegg eller kommentere. For eksempel, Instagram-brukere som deler bilder. Facebook-brukere som diskuterer i grupper. Passiv bruk er å lese gjennom feeds uten å interagere.
En studie publisert på Medscape viser at passiv bruk kan føre til depresjon og angst. Det er viktig å finne en balanse i hvordan vi bruker sosiale medier.
Hvordan ulike bruksmønstre påvirker mental helse
Ulike måter å bruke sosiale medier på påvirker mental helse forskjellig. Aktiv bruk kan føle av tilhørighet og støtte. Dette kan redusere ensomhet og forbedre mental helse.
En stor studie viser at aktiv bruk er knyttet til bedre velvære. Passiv bruk kan føre til følelser av utilstrekkelighet og isolasjon. Forskning viser at passiv bruk øker risikoen for depresjon og ensomhet.
Det er viktig å bruke sosiale medier på en balansert måte. Dette støtter vår digitale mental helse og trivsel.
Sosioøkonomisk status og opplevelser på sosiale medier
Vår sosioøkonomiske status påvirker hvordan vi opplever sosiale medier. Forskning viser at barn fra familier med lav inntekt ofte møter negative opplevelser. De blir kontaktet av fremmede og får sårede kommentarer.
Algoritmer på sosiale medier viser ofte urealistiske kroppsidealer. Dette kan gjøre psykiske plager verre.
Sosial ulikhet og digitale opplevelser
Studier viser at lav sosioøkonomisk status øker risikoen for negative opplevelser på sosiale medier. Ungdommer fra familier med lav inntekt rapporterer oftere om utsatt for sårende meldinger. Dette øker risikoen for angst og depresjon.
TikToks algoritmer viser idealiserte kroppsbilder. Dette kan påvirke selvfølelsen negativt.
Foreldrekontroll og digitale rollemodeller
Foreldrekontroll er viktig for å begrense negative digitale opplevelser. Foreldre bør sette sunne grenser og engasjere seg i barnas bruk av sosiale medier. Gode digitale rollemodeller hjelper ungdommen å navigere bedre på nett.
Vi må være mer bevisste om utfordringene lav sosioøkonomisk status medfører på sosiale medier. Ved å sikre tilgang til positive ressurser, kan vi skape en tryggere digital oppvekst.
